30% vekting av miljø fra nyttår - Hva er best practice?
Fra nyttår skjedde det en stor endring i offentlige anskaffelser her i Norge. Vekting av miljø og klima hensyn skal nå telle for hele 30%. Men hva er best practise for å vinne budene fremover?
Nå som 2023 har blitt historie, ønsker vi velkommen til 2024. 2024 markerer et vendepunkt for offentlige anbud i Norge med innføringen av nye retningslinjer som krever minst 30% vekting av klima- og miljøhensyn.Eller er det egentlig et absolutt krav til at anbudene må vektes slik? Det skal vi komme nærmere inn på i dette innlegget. Uansett står nå både entreprenørene og offentlige byggherrer overfor en utfordring, men i alle utfordringer ligger det også muligheter. Vi ønsket å lære mer om dette, og samlet inn representanter fra DFØ, Norconsult, Troms Fylkeskommune og Bærum kommune for en paneldebatt hvor vi ønsket å starte en uformell diskusjon rundt de nye kravene. Vi har samlet trådene og laget dette innlegget som vi håper kan bistå i diskusjonene fremover.
Dagens situasjon:
I dag finnes det ikke tilstrekkelig med elektriske maskiner eller maskinutstyr som kan utføre alle typer arbeid som trengs på en bygg- og anleggsplass. Derfor vil fremtiden de neste 5 - 10 årene bestå hovedsakelig av hybridprosjekter hvor byggherrer kan sette krav til elektrifiseringsgrad, eller andel nullutslipp, basert på prosjektet og hvilket arbeid som skal gjøres. Men hvordan kan dette dokumenteres på riktig måte?
Veilederen:
DFØ har utviklet en veileder som gir generell informasjon om endringene og spesifikk veiledning for hvordan man kan gå frem ved utarbeidelse av kontraktskrav. Veilederen finner du her Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser - 1. Innledning
Et av målene for de strengere kravene er for å synliggjøre høyere betalingsvilligheten for klima- og miljøhensyn i offentlige prosjekter.
Del I: Dette er ikke vesentlig for bygg- og anleggsbransjen, da entrepriseverdien som regel er over nasjonal terskelverdi. Men det er greit å vite at her er det ingen prosedyreregler - dermed ingen forpliktelse til å medta tildelingskriterier.
Del II: Mellom nasjonal og EØS-terskelverdi (opp til 56 millioner kroner 2024). Her skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene. Tildelingskriteriene kan erstattes av krav hvis kravene gir bedre klima- og miljøeffekt enn ved vekting. Dette må begrunnes godt i budet for at det skal være gjeldende.
Del III: Over EØS-terskelverdi (56 millioner kroner 2024) så skal det vektes klima- og miljøhensyn med minimum 30%. Men byggherre kan omgå dette kravet ved å sette spesifikke krav til gjennomføring - hvis byggherre kan vise til at dette gir en høyere klima- og miljøeffekt enn ved vekting.
Men hva innebærer dette for de offentlige byggherrene og entreprenørene?
Entreprenørenes tilnærming:
- Strategisk tilpasning:
Mange av de større aktørene som Veidekke, AF Gruppen og NCC er allerede godt rigget for denne endringen. Men denne bransjen er en særdeles fragmentert bransje, som innebærer at mange små aktører ofte deltar også i større prosjekter. Det som er fordelen til de større aktørene er at de allerede har samlet en god del kompetanse og mennesker som kan svare godt på kravene som stilles fra byggherrene, og også kan gi bedre estimater på kostnadsendringene på et prosjekt ved å gjøre dette hybrid eller helelektrisk (Nullutslipp). Det er derfor viktig at de mindre aktørene setter seg inn i DFØ sin veileder, og bygger opp sin egen kompetanse, slik at de stiller godt i fremtidige anbud som blir lyst ut. Og ikke minst at de selv vet hvilke krav som finnes høyere opp i verdikjeden slik at de kan sikre sine interesser når de inngår avtaler med større entreprenørselskaper.
- Partnerskap og samarbeid:
Selv om de større aktørene har et forsprang når det kommer til å forstå de nye kravene og konsekvensene av disse, vil også de “mindre” entreprenørselskapene som er avhengig av å ta del av de større budene som underentreprenør, gjøre lurt i å være bevisst på nye krav i offentlige prosjekter. Og igangsette tiltak slik at man kan svare ut nye krav til rapportering, elektriske maskiner, effektivitet, drivstofforbruk og lignende. Det å ha et bevisst forhold til sin egen maskinpark og være klar for automatisk rapportering av data, vil være en stor fordel i eget innsalg til slike prosjekter.
- Involvering av eksperter:
Mer og mer vil rådgivende ingeniører rundt om spesialisere seg innenfor dette feltet, og det å konsultere med eksperter på sine fagfelt kan være forskjellen mellom en seier på budet eller ikke. Der man ikke har intern kunnskap, kan dette leies inn. Ketil Søyland argumenterte for at jo tidligere man involverer konsulentene i slike faser, jo lettere vil det være å komme med gode konkrete bud som tar høyde for både miljø, men også prisestimatet.
Offentlige byggherrers utfordringer og muligheter:
Implementeringsutfordringer:
- Teknologisk tilpasning: Overgangen til mer miljøvennlige byggeprosjekter kan kreve investeringer i ny teknologi og infrastruktur. Byggherrer kan stå overfor utfordringer med tilgjengeligheten og kostnadene å tilrettelegge for byggestrøm samt ha kapasitetsutfordringer og manglende systemer for å følge opp krav og dokumentasjon.
- Flere offentlige byggherrer har tidligere erfaring med det å sette krav og følge dem opp under konstruksjonsfasen. Den største forskjellen her vil være det at hvis det ikke settes krav til miljø i anbudet, så må budene vektes med 30% miljø og klimahensyn.
- Regulatoriske barrierer: Endringer i regelverket og implementering av nye retningslinjer kan føre til usikkerhet eller misforståelser i tolkningen av kravene, og det kan være nødvendig med tydelige retningslinjer og opplæring for å sikre korrekt etterlevelse.
Kunnskapsbygging og deling:
- Opplæring og ressursallokering: Byggherrer må investere i opplæring og utvikling av interne team for å forstå og håndtere de nye miljøkravene. Dette inkluderer opplæring i vurdering av miljøpåvirkningen og implementering av miljøvennlige praksiser.
- Informasjonsdeling og beste praksis: Opprettelse av plattformer eller nettverk for kunnskapsdeling blant byggherrer og entreprenører kan være avgjørende for å spre beste praksis, suksesshistorier og strategier for å oppfylle miljømål.
Samarbeid med næringslivet:
- Tette bånd med leverandører: Byggherrer kan styrke samarbeidet med leverandører og entreprenører for å sikre tilgang til miljøvennlige produkter og tjenester. Dette kan inkludere insentiver eller krav som oppmuntrer til bruk av bærekraftige materialer og teknologier.
- Langsiktige partnerskap: Å etablere langsiktige samarbeidsavtaler med entreprenører som er engasjert i bærekraftige praksiser, kan være en strategi for å sikre gjensidig forståelse og målrettede initiativer for å oppfylle miljømål. Det finnes gode eksempler på inngåelse av langtidskontrakter, eller samarbeid med andre foretak, slik at entreprenører enklere kan investere i ny maskinpark fordi perspektivet som legges til grunn er større.